Teta vidurnaktis klysta brikke norrønt Susidūrimo kursas išganymas žaidimas
Språkhistorien viser vei
Norrøn mytologi - en oppslagsbok av Jorg Aune (Innbundet) - Norli Bokhandel
Idavollen – i norrøn mytologi – Store norske leksikon
god: bra, flink, behagelig osv. Av norrønt góðr, avledet av germansk *gōda-, som også har gitt – foruten adjektivet «god» på de andre germanske språkene – også tysk Gatte «ektefelle» og engelsk
Norrøne bosettere på Grønland dominerte elfenbenshandelen, viser DNA
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
rygg: bakre del av overkroppen; (øverste del av) langstrakt fjell, høydedrag og lignende. Av norrønt hryggr, avledet av germansk *hrugja-, av usikker opprinnelse, som også har gitt engelsk ridge «(bakke)kam, høydedrag, ås,
Grunnbok i norrønt språk av Odd Einar Haugen - Fjernord-serien (Pocket) - Norli Bokhandel
under: mirakel; begivenhet eller ting av ufattelig, vidunderlig storhet eller skjønnhet. Av norrønt undr, avledet av germansk *wundra-, av usikkert opphav, som opprinnelig kan ha betydd «(for)undring, det å undre seg» og
veie: måle vekten; ha vekt. Av norrønt vega, avledet av germansk *wegan- «bevege, fare; løfte, veie», som på norsk også har gitt vekt (via lavtysk), vei og vogn (se dette ordet i
ord: vokabel, glose; bemerkning, ytring; innlegg i tale; løfte. Av norrønt orð, avledet av germansk *wurda- som går tilbake til indoeuropeisk *wer- «tale», utenom de germanske språkene også reflektert i: • latin
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
tak: den øverste og avsluttende delen av en bygning til vern mot nedbør; den øverste, dekkende delen av et rom, himling. Av norrønt þak, avledet av germansk *þaka-, som også har gitt
jotner – Store norske leksikon
hjul: rund skive eller ring med eiker som snur rundt en aksel. Av norrønt hjól avledet av germansk *hwéhwula-, som går tilbake til indoeuropeisk *kw(e)kwlo-, en redupliserende dannelse til *kwel- «dreie rundt,
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
form: omriss, skikkelse, fasong, preg osv. Gjennom norrønt form av latin forma, som gjennom etruskisk kanskje er lånt fra gresk morphé «form (av blant annet menneskekroppen)», av ukjent opprinnelse. Forma har også
Norrøn mytologi - frå a til å av Idar Lind (Pocket) - Norli Bokhandel
rim: lag av små iskrystaller. Av norrønt hrím «rim; sot» som likesom hrína «etterlate spor» stammer fra indoeuropeisk *krei- «streife, berøre» (Pokorny s. 618, de Vries, Nielsen, Barnhart). I norrøn mytologi het
borg: (befestet) slott; festningsverk. Av norrønt borg, avledet av germansk *burg- «befestet sted, by (med borg)», av usikker opprinnelse, kanskje beslektet med *bergan «redde, skjule» (jamfør norsk berge) eller med *berga- «høyde,
Tidslinje Norsk Språkhistorie timeline | Timetoast timelines
ull: hår på eller av sau (og visse andre dyr). Av norrønt ull som gjennom germansk *wullōstammer fra indoeuropeisk *welǝ- «hår, ull», også er representert i ordet «ull» på latin lana, gresk